Gå til hovedinnhold

Angrep er det beste forsvar


Onsdag kveld var det duket for kamp på ØTIP mellom FK Toten J17 og Ottestad J17. Ottestad hadde kun seire helt tilbake til fjorårets sesong, så her stod jentene en tøff jobb i møte. Vi la en offensiv taktikk på forhånd, en 4-3-3 formasjon med vinger som arbeidet standhaftig både framover og bakover. Midtbanen sin oppgave var å vinne alt av dueller og å strø baller gjennom til kantene mellom motstandernes midtstoppere og backer. Madelein sin oppgave som spiss var ganske enkel; krige for harde livet, og skåre mål. Forsvaret sin oppgave var å stoppe det som kom, og å slå inn enten på midten, eller å tre igjennom motsatt kantspiller. Keeper Hanna sin oppgave: Ikke slipp inn mål. Den siste oppgaven som alle fikk var å løpe til de var helt tomme.
Å forvente at alt dette skal skje kan være litt mye, men samtidig så er det greit å ha noen ambisjoner om hva man kan få til. Og jammen leverte jentene! 

Førsteomgangen starter med at vi går rett i strupen på Ottestad, og det tar ikke mer enn et minutt før vi får en gedigen målsjanse. Dette var noe som preget mye av kampen. Vi klarte å spille oss gjennom til foran mål, men hadde ikke marginene helt med oss. Kantspillerne våre fikk mange gode muligheter, men skuddene snek seg alltid noen centimeter utenfor stolpene. Men endelig etter et godt offensivt trykk og litt småspill blir Ingeborg spilt gjennom av Torild, og kan sette ballen i mål bak en frustrert Ottestad-keeper. Man kunne se på trenerteamet til Ottestad på hele fem mann at dette kom som et sjokk. Storfavoritten lå under for første gang på over et år! Dette kom til å prege kampen videre. Ottestad jaget for å skåre mål, og fyrte av skudd fra alle tenkelige posisjoner. De fleste gikk utenfor, men det er et øyeblikk jeg bare MÅ nevne! Ottestad sin midtbanespiller fyrer av en markkryper fra cirka 20 meter, knallhardt ned mot det venstre hjørnet. En slik fulltreffer hadde jeg til gode å se en jentekeeper i denne aldersgruppa redde. Men Hanna «Neuer» kaster seg helt nede ved stolperota og får slått ballen ut til corner. Hun rekker ikke komme seg på beina igjen før hele forsvaret er borte og applauderer henne. Slikt varmer et 21 år gammelt hjerte!

Vi går til pause med 1-0 ledelse og samler oss for en prat. Det meste er perfekt, men når de lange ballene skal slås, så må de være lange nok for at det skal være noe løpe på. Ellers er alle enige om vi skal fortsette der vi slapp.

I andre omgang fortsetter vi slik vi vil. Vi vinner så å si alt av dueller, og står så bra sammen defensivt at Ottestad ikke har noe annet valg enn å sende ballen tilbake til bakerste mann og starte oppbyggingen av spillet på nytt. I tillegg så får vi endelig det beste ut av midtbanespillerne våre. De spiller rett og slett vakker fotball etter læreboka. Om du tror jeg overdriver her nå, så kom på neste kamp og se selv!

Vårt andre mål kom etter at Torild får spilt ballen inn mot Madelein, som setter den kontrollert forbi keeper og ned i hjørnet. En ting er sikkert, Madelein har blitt en måltjuv! Etter ca. 70 minutter fikk Ottestad frispark fra omtrent 30 meter. Noe som egentlig skal være en ufarlig posisjon, men jammen fikk ikke den minste jenta på bane inn en fulltreffer og satte ballen stang-stang-inn. Et slikt skudd hadde vi ikke sjans til å avverge, så vi tok det ikke veldig tungt. I stedet for å legge oss bakpå og prøve å sikre seieren, så fortsatte vi bare å male på framover. Og etter cirka 80 minutter så blir vår egen Diego Costa (Madelein) spilt igjennom. Hun brøyter seg mellom to forsvarsspillere og banker ballen kontant ned i venstre hjørne. For et mål og for noen jubelscener!!! Tror jammen meg Torild fikk sin tredje assist for dagen her.

Kort tid etter målet vårt kommer spissen til Ottestad seg på løp forbi forsvaret vårt for første gang. Ottestad-apparatet aner et lite håp om en redusering, men Elin stilner håpet med en susende takling bakfra og på ballen, slik at vi får kontret oss framover. Ren klasse rett og slett!

Vi vinner fullt fortjent 3-1 mot en sterk motstander. Nå er FK Toten jentene oppe på en solid 2. plass bak Raufoss, som har flere spillere fra damelaget sitt på sitt 17-årslag. Nok en gang gratulerer jenter, jeg får ikke skryti nok av dere! Dere er bare helt RÅ!!!

Skrevet av Morten Bjaanes

Kommentarer

Anonym sa…
Nok et meget bra skrevet referat Morten! Artig å lese :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Nye spillere på jentelaget

Det er kjempeartig å kunne informere om at Silje Syversen Huuse og Karina Finstad signerte for FK Toten i går. Begge kommer fra Raufoss Fotball og vil være flotte forsterkninger for det eldste jentelaget vårt. Silje har god teknikk og stor løpskraft, og har spilt mest på midtbanen, mens Karina har sin store styrke framover på banen. Silje bor på Nordset ved Reinsvoll og Karina på Gjøvik, men begge går på skole på Lena. Vi ønsker både Silje og Karina velkommen til oss i FK Toten, og ser fram mot den kommende sesongen!


   Ingrid Sethne (til venstre) og Tonje Sandvik Lindberg (til høyre) er godt fornøyd med å ha fått med seg Silje (i midten) og Karina (bildet under) på laget.



Sterk borteseier mot Vind

Mandag kveld var det klart for bortekamp mot Vind, årets siste seriekamp. Jentene våre hadde møtt Vind to ganger før denne sesongen, begge oppgjørene hadde endt med seier, så vi var veldig klare for å ta tre av tre mulige mot Vind. Stian og jeg hadde steppet inn igjen til denne kampen, vi samlet gjengen i garderoben som vanlig en time i forkant, og skravla litt om rubb og rake før vi gikk løs på taktikken. Vi ble enige om å spille på samme måte som mot Ottestad, og gjorde oss klare til match. Under oppvarminga fikk vi se Eva og Kristin utkledd som cheerleadere, så da ble vi naturligvis nødt til å et lagbilde med dem!


Så til selve kampen. Vi starter litt forsiktig, og er litt halvveis i det meste vi gjør defensivt. Men vi tør i perioder å ta ned ballen og roe ned spillet, og la kula gjøre jobben. Vi får etter hvert også brukt kantene våre bedre og bedre, men ingen av lagene kommer til de helt store sjansene. Etter halvspilt 1. omgang er Vind-keeperen på en liten bærtur, og da får Julie …